Feeds:
Innlegg
Kommentarar

Archive for januar 2011

Liv i leiren?

Eller, for å sitere ei av jordmødrene på fødeavdelinga der lillesøster kom til verda i 2008, ho spende opp døra til rommet der eg sat med raude auge og snufsande nase (barseltårer, då trur det ikkje før du ser det) og liten baby på fanget samtidig som ho sa hakket for høgt på sjarmerande stordsk: » Jaaa, står da te liv?»

Joda, det står til liv sjølv om mi svært uregelmessige blogging kunne minna om ammetåke. Vel, no har bloggetåka letta og eg er glad for å kunne fortelje at det ER liv i leiren.

I fjor i desember hadde eg planar om å skrive eit julebrev og raust publisere blant venner, kjente, bekjente og meir perifere. Julebrev av typen » i år har me nådd nye høgder og fått mykje frisk luft, ungane er snille og veloppdragne og mor og far har spennande og utfordrande jobbar som betalar seg godt». Men så er det å finne balansen då. Når ein skal skrive julebrev blir ein raskt innhenta av jantelova og sjølv om eg likar å tru at eg hevar meg over småleg misunnelse blir eg likevel ikkje komfortabel med å skrive julebrev. Jantelova opererer på merkeleg vis, når ein sit der og forfattar flotte fraser om dei fine ungane og alt dei har lært siste året kan ein komme til å tenke: «uff, dette høyrdes skrytetet ut, eg vil jo ikkje SKRYTE!» og så tenker ein vidare, «men det er jo temmeleg innbilsk å tenke at nokon blir misunnelege på det kjipe livet vårt, som jo tross alt består av fiskekaker og våte votter (iallefall i januar)». Dermed blir det heile berre verre og verre. Det enda i ingen julebrev i år heller. Men me sende ut eit fint bilde av ungane, det gjorde me. Fint og fint fru Blom. Eller, det vil seie: heilt personleg syns eg at eg har dei finaste ungane av alle. Jantelov eller ei!

Så, kor vil eg med dette. Jo, julebrev. Her kjem eit uhyre kort julebrev som inneheld eit par sannheter om året som gjekk:

*Storesøster på fem er no offisielt flinkare enn mor si til å gå på ski. Denne sesongene må eg heve nivået mitt, ho kan nemleg skøyte på ski med stil. Eg ser ut som ei overdimensjonert grågås som prøver å lette .

*Storesøster på fem år er offisielt flinkare enn mor si til å gå på skøyter. Det tok henne i underkant av fem sekund å lære den teknikken. Eg strevar framleis.

*Lillesøster kan no sei heile setningar og brukar framleis oftast «den er min» og «jeg kan sjøl».

*Mor og Far i huset strevar seg avgårde på jobb kvar dag og skulle ønske me hadde sekstimarsdag og dobbel lønn.

*Det har utan tvil vore det tøffaste året for heile familien og me ser fram til å legge 2010 bak oss og håpar tåka lettar i 2011. I sin heilhet.

GODT ÅR!

Read Full Post »